Cecilie Lønn

Da Cecilie var tolv år gammel, skrev hun i rubrikken for datidens såkalte minnebøker til sine venninner at hun ville bli tolk og forfatter. Hun fortalte også i tidlig alder at hun ville lære seg spansk. Det viste seg at den lille jenta skulle få rett. Men i tillegg til dette ble hun også lærer – og det ble hun på sin hals. 19 år gammel flyttet hun fra Kristiansand til Oslo for å studere spansk. Det ble et heftig møte med studentlivet, for hun hadde ikke særlige kunnskaper i spansk fra før – og flere av dem som satt rundt henne, var ektefødte latin-amerikanere. Hun ble skremt og nervøs og turte ikke åpne munnen. Det ble ikke den store språkproduksjonen som kom ut av ett og et halvt år med spansk, men hun fikk da lært litt grammatikk og flere andre ting om historie og litteratur. Senere valgte hun å studere nordisk språk og litteratur – og deretter litteraturvitenskap. Innimellom studiene hoppet hun av et halvår for å prøve seg som reiseleder for den gangens Tjæreborg Rejser. På Kypros og Aia Napa fant hun seg aldri til rette. Men da hun ble sendt Mallorca og endte opp som teddy-guide for bamseklubben, ble det bedre. Litt spansk snappet hun opp, men fortsatt var språket ganske skrint. Etter endte studier, med såkalt hovedfag i lomma, trodde hun at det ville bli lett å søke på jobb. Den eneste lille uheldige detaljen var at hun ikke helt visste hva hun egentlig hadde blitt. Hva slags jobb skulle hun søke på med språk og litteratur i bagasjen? Hva «blir» man av sånne fag? I påvente av det store lyset omkring jobbkarriere skulle begynne å skinne, oppsøkte hun Rosenhof voksenopplæringssenter og fikk seg et vikariat. Hun var fast bestemt på at lærer var det siste hun skulle bli, for hun var jo så sjenert! Men et sted måtte det jo hentes penger fra, så det var ingen vei utenom. Hun skalv i knærne da hun gikk inn i sitt første klasserom med tjue elever fra den store, vide verden. Stor var overraskelsen da hun etter bare en liten halvtime forstod: Dette var jo fantastisk. Dette var ingenting å være redd for. Faktisk hadde hun havnet akkurat der hun ville være: i klasserommet med voksne elever fra hele verden. Den første «ordentlige» jobben ble dermed den jobben hun skulle komme til å elske og brenne for. Å være lærer for voksne personer fra andre land som ville lære norsk, ble den store inspirasjonen for Cecilie. Hun jobbet fire år på Rosenhof. Så fikk hun sommerjobb på Universitetet i Oslo. Deretter ble det flere kurs på voksenopplæringssentre andre steder, før det ble undervisning på en lang rekke høyskoler og flere universitet. Etter hvert ble hun også gjesteforeleser på ulike universitet i europeiske land (Serbia, Tyskland, Polen og Litauen) – samtidig med at den lille spiren som en gang ble sådd i henne som tolvåring begynte å ta form. For det var jo forfatter hun skulle bli. I 2008 kom den første boken Det går bra!. Hun trodde det skulle stoppe der og at hun bare måtte skrive en til. Men slik ble en til og en til – helt til tallet på bøker var atten. Her er Cecilies bøker. Nummer nitten er på vei – og den kommer «snart». Underveis i denne prosessen fikk Cecilie ideen om at det hun egentlig ville mest av alt, var å danne sin egen skole. Det gjorde hun i 2004. I perioder hadde hun nesten 200 deltakere på spanskkurs i det vesle klasserommet hun leide per uke, og skolen fikk navnet Mestizo. Skolen – og ideene rundt skolen og bøkene – vokste i form og omfang. I 2015 kom Norsk for deg! nettskole, og denne nettskolen er grunnlaget for Cecilies primære arbeidsoppgaver i dag. Språk, kultur, litteratur, flerkultur, bøker og forelesninger ble stikkord i Cecilies karriere som lærer, forfatter og gründer. Mestizo har sett ulike gater og krysset veier, elver og bruer i årenes løp – men livet endrer seg og finner nye utløp. I slutten av 2023 var tiden moden for å gjøre en endring. Mestizo er nå et tilbakelagt stadium. Veien videre framover er: Pachacamac.

I dag ønsker Cecilie velkommen til Pachcacamac sammen med sin samarbeidspartner Oscar Cruz. Sammen staker de ut en kurs for ulike arrangementer innenfor kultur, språkkurs, frivillighet, konserter og festligheter av ulike slag. De engasjerer seg på grasrotnivå i nabolaget så vel som på regionalt, nasjonalt og internasjonalt plan. De jobber med små visjoner og store visjoner og søker på ulike vis å skape et rom der flerkultur, musikkglede og mangfold kan finne sin plass og sin vei.

Lykken er å stå under et tre så flott som dette i Ecuador. Drømmen Cecilie fikk som liten jente, ble oppfylt. Cecilie lærte seg å snakke spansk – og etter hvert var hun ikke lenger sjenert som lærer. Tvert imot ble læreryrket hennes store lidenskap – og dette har hun kombinert med å skrive for sine deltakere på den nettskolen hun har bygd opp. I dag står kultur, arrangementer, språk og litteratur i høysetet i Cecilies liv, og hun elsker å kunne formidle dette midt i hjertet av Oslo – nemlig på Tøyen.